Gravid med hyperemesis (Ekstrem svangerskaps kvalme)

Frst vil jeg takke en super stttegruppe p facebook!:
i den gruppen har alle enten hatt HG eller sliter med det akkurat n.
Vi er her for dele erfaringer, gi rd, tips og sttte og ikke minst ta i mot klaging!Det er en lukket gruppe
Det finnes ogs eget forum for de som sliter med HG.
http://www.hyperemesis-norge.com/forum/

Jeg ligger med spybtten ved sengen og trur jeg har ftt spysyken, kvalmen var s intens og var sikker p at jeg skulle stryke med
Hadde aldri trudd at det var mulig f symptomer s tidelig! Viste seg at da var jeg allerede 3 uker graivd.
S da spiren satt kom kvalmen med en gang.
Dagen jeg ventet mensen tok jeg en test bare for vre sikker, siden jeg flte meg s drlig og jaaada! to streker lyste mot meg!
Jeg hadde lenge nsket bli graivd og ble jo selvflgelig glad.
Gikk inn p soverommet til Saboeren min, ga han testen og sa " den er faktisk positiv...(Smilte litt og sa videre) Faen hva har vi gjort..."

Fra uke 3-6 kasta jeg egentlig bare opp om morningen og det fltes som om jeg var p en karusell som aldri stoppet g.
Jeg klarte g p jobb! For jeg hadde ikke planer om sykemelde meg pgn av kvalme s jeg prvde vre tff.
Da jeg nrma meg uke 7 klarte ikke kroppen min mer og jeg ble ndt til krype til korset f sykemelding og kvalmestillende!
Hadde allerede prvd Postefen, ingefr, spise noen kjeks fr jeg sto opp, banan, sm flak med havregryn, VANN, Sea band men ingenting hjalp!
Uansett hva jeg fikk i meg kasta jeg det oppatt. S det er ikke alltid desse kjerringingrdene hjelper har jeg lrt.
Legen ba meg prve afripran men det hjalp heller ikke.
Jeg begynte g ned i vekt og mista fort 4 kg. Kroppen var s sliten av kjempe med brekninger og oppkast at jeg fikk senebetennelse i ryggen.
Alt jeg kunne gjre om dagen var ligge i sengen med lyset av, btten vedsiden av meg og noen trre kjeks. Var rett og slett blitt skam syk!
Og til dere som sier at graviditet ikke er noe sykdom kan vrsegod f g i mine sko.
Tilslutt ente jeg med bruke Zofran. kvalmestillende kreftpasienter bruker ved strling.
Dette skulle vise seg funke litt mer p meg.
N klarte jeg iallfall sitte oppreist og kanskje se litt p tv.
Jeg spydde fortsatt som om det var om gjre sette verdens rekord.
Karusellen jeg satt p var blitt mye verre. Bare kjenne lukten av mat, samboeren min, luft, bensin you name it, fikk meg til vrenge magesekken.
Jeg valgte ta ultralyd privat i uke 11, for finne ut om det var en demon eller tvillinger inne i magen min. Jeg var 100% sikker p at det var noe ont inni meg
Men vi fikk se en liten skjnn uskyldig baby som sprellet rundt og tok salto.

Vi valgte legge bildet ut p facebook for vi kunne trenge noen oppmuntringer fra folk med gratulasjoner.
S n kunne jeg begynne snakke litt mer pent om graviditeten og f hre andre sine erfaringer.
Men det hjalp jo ikke. Jeg var fortsatt s drlig at jeg vurderte kaste meg foran en bil noen ganger.
Det er faktisk umulig kunne forestille seg hvordan er det vre kvalm 24/7. Det er faktisk ingen som forstr.
Jeg fikk mange kommentarer p at jeg mtte spise mer og at jeg ikke prvde gjre noe for bli bedre.
Tilogmed den nrmeste familie sa at jeg mtte ta meg sammen det kunne ikke vre s gale
De alle hadde lagt spyd noen ganger i svangerskapet og det var jo bare spy s var det over?
For meg var det ikke snn. Selv om jeg spydde var jeg like kvalm og kanskje enda vrre.
Fikk s sterke kramper i magen at jeg ble sendt p legevakten for de trodde det var blindtarmen min.
De alle sa det kom til gi seg nr jeg var 12 uker p vei, men nei.
lukte sansen min er jo ganske forserket. Kunne ikke g forbi noen som ryket engang, uten kjenne innvollene mine oppe i halsen.
Hadde hele tiden med meg en pose som jeg kunne spy i og om jeg var s uheldig hadde glemt dette mtte samboeren min stoppe etter veien
snn at jeg fikk kasta meg ut av bilen og f spy.
P dette punktet var jeg s nedstemt og sliten at jeg faktisk ikke brydde meg lengre om noe.
Jeg slet med depresjon og angst fr svangerskapet ogs men n skulle dette og bli 10 ganger s flt. ( men fr forklare det i et annet innlegg)
N var jeg 14 uker p vei og lg for det meste inne p toalettet med dyne og pute. S hadde jeg en lege time.
Og det ble pvist ketoner i urinen min. Kroppen hadde begynt bryte ned fett lagerene mine S jeg ble sendt til Haukeland for f nring og vske
Svigermor kjrte meg inn og det var s godt ha noen der den dagen prate med noen som ikke dmte meg og holt meg i hnden.
Jeg har veldig stor spryteskrekk! Men det f veneflon var faktisk bedre en blodprve og jeg tok maaaaasse blodprver.

Jeg var innlagt i 5 dgn. jeg fikk hele tiden kvalmestillende til like tidspunkt og om jeg kasta opp fikk jeg kvalmestillende gjennom armen.
Jeg spiste ikke noe n. drakk kanskje bare et glass med vann om dagen.
De begynte bli beskymret for meg og sa jeg mtte faktisk bare tvinge noe i meg. For jeg var p grensen til f sonde mat, som gr rett ned til magen igjennom en slange fra nesen.
Jeg var s mat lei, Av tenke " HVA KAN JEG SPISE IDAG" For jeg hadde jo prvd alt.
Har sikkert sprettet en flere titals med btter med trer og sntt.
Jeg levde n p frukt, frukt, frukt.... Vannmelon eller eple. Var det som jeg helst fikk ned og som ikke smakte flt nr det kom oppatt.
Ketonene i urinen hadde begynt g ned og jeg ville hjem igjen.
S p den 5 dagen inne fikk jeg reise hjem men kunne komme tilbake om jeg mtte trenge det.
Dagen hjemme gikk fortsatt i kaste opp men ikke s mye som fr da jeg kasta opp 15-20 ganger dagen.
Nr jeg frst var ute blant folk s hadde jeg kanskje lagt i sengen i flere dager i strek bare for samle energi til g p butikken.
uke 20 begynte oppkasten gi seg litt mer men var fortsatt konstant kvalm og kasta bare opp om morningen.


Men s begynte jeg besvime og miste synet mitt og det viste seg at jeg var veldig blodfattig og mtte begynne p jern med en gang.
Jeg skal helst ikke kjre bil, g ut alene eller gjre noe alene itilefelle jeg faller om slr hodet mitt.
Anisiktet mitt er hvitt som en laken, rde hovne yner og s trre lepper at de spekker om jeg bare tar p de.
Jeg kan vel ogs legg til at avfring skjer bare 1 gang i uken og d er det med blod og trer. Kroppen min er blitt virkelig vissen.
Klarer nesten ikke konsentrere meg om en samtale om det er lyder i bakrunnen.
Heldigvis kaster jeg ikke s mye opp lengre kanskje bare 2-4 ganger i uken.
Kvalmen kommer mer i snne blger n og varer ikke konsant. Men n har jeg blitt s sliten av alt og har en kamp foran meg
for f innviglet Keisersnitt pgn av vold og seksuelle overgrep.
Jeg er fortsatt 100% sikker p at jeg har gjort noe s stygt i mitt forje liv at jeg blir straffet i dette livet.


Uke 22+1 og har jaggu meg poppet ut en liten babykul.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

princesspeach

princesspeach

23, Bergen

Kategorier

Arkiv

hits